Årets siste lp-stevne

Årets siste lp-stevne i \»nærområdet\» (dvs i nesten to timers kjøreavstand herfra) var nå på lørdag, og jeg stilte for å få mer konkurransetrening. Siden jeg har hatt klasse 2 langt oppi halsen valgte jeg å gå klasse 3, på tross av at øvelsene der ikke er helt de skal være for å gjøre det bra. Kort sagt så vant vi klassen da den andre ekvipasjen brøt, men vi fikk bare 3.premie og 201,5 poeng.\r\n\r\n<strong>Poengene</strong>\r\nFellessitt – 0 (hun la seg 5 sekunder før tiden var ute)\r\nFellesdekk – 8\r\nFri ved foten – 7,5\r\nSitt under marsj – 9\r\nInnkalling fra dekk med dekk – 8,5\r\nRuta – 8,5\r\nApportering over hinder – 9\r\nApportering av metall – 5 (ekkelpekkel, hilsen Bris!)\r\nNeseprøve 0 (dessverre stolte hun ikke på seg selv, plukket riktig først, men la den så ned og løftet på en annen, før hun tok opp den riktige igjen)\r\nAvstand – 5 (forflyttet seg endel og var litt treig, men har flere fine skifter. Mye å pirke på her i vinter!)\r\nHelhet – 8\r\n\r\nDommeren var full av lovord, og mente at jeg har en veldig bra hund og at jeg var en flink fører (!!!). Det er første gang jeg har fått ros for føringen av hunden i en lp-ring, vanligvis er tilbakemeldingene mer i retning av \»men du ødelegger for hunden\». Jeg gikk ut av ringen og følte at vi var nærmest blitt verdensmestre, på tross av at det røynet på med litt lave summer og et par 0. Jeg har alltid hatt konkurransenerver i varierende grad. Da jeg gikk med Vixen kjente jeg på nervene allerede når påmeldingen ble sendt inn, matlysten forsvant og jeg var rett og slett veldig preget av nerver og \»prestasjonsangst\». Det har vært noe bedre med Bris, men fortsatt har nervene fått styrt fritt og ført til at jeg har gjort utrolig teite ting i ringen, oppført meg veldig langt fra normalt og i det hele tatt ødelagt endel for meg og hunden. Etter katastrofeprøven jeg gikk med Bris oktober i fjor så bestemte jeg meg for at nå må jeg virkelig ta tak i dette, og ikke bare satse på at konkurranseerfaringen skulle fikse opp i det. I høst føler jeg at jeg har kommet veldig nær målet om å kontrollere konkurransenervene, og ikke la konkurransenervene kontrollere meg.\r\nFor meg har det hjulpet å finne ut hvordan jeg skal varme opp meg selv (i passe tid før vi skal inn i ringen prøver jeg å finne en rolig og stille plass litt bort fra de andre for å gå inn i \»bobla\» sammen med hunden), hvordan jeg skal tenke kvelden før, på morgenen og før vi skal i ringen. I ringen har jeg gitt meg selv flere arbeidsoppgaver som jeg skal ha fokus på (i fri ved foten er det å være rak i ryggen, blikket frem og ikke se på bikkja samme hvor lyst jeg har, i tillegg til hvor jeg skal sette beina og hvordan jeg skal starte forflytninger etc). Og det som har løst aller mest for meg er å slutte å henge meg opp i at vi skal presterte opp mot andres resultater og jeg har sluttet å tenke poeng på stevner – jeg går etter følelsen. Vi skal ha det gøy begge to, samarbeidet skal være der og det skal være \»du och jag Bris, du och jag\».\r\n\r\nJeg passer også på å ikke la meg \»trekkes inn\» i negative samtaler, der dommeravgjørelsene til de som går før meg i ringen diskuteres, der fokuset ligger på hvordan banen bygges (type \»åh nei, skal ruta settes der??\», \»Shit, det var et rart hinder\») og rett og slett unngår å tenke på ting jeg ikke får gjort noe med. Jeg får ikke gjort noe med hvordan dommeren dømmer, jeg får ikke gjort noe med at ringsekretær er uerfaren og kanskje gjør noen feil med utlegg og ting tar litt mer tid i ringen enn vanlig, jeg får ikke gjort noe med å måtte gå først etter fellesøvelser, ikke får jeg bytte ut hinder eller flyttet på ruta osv. osv. Jeg fokuserer på hva JEG skal og kan gjøre, hva hunden min trenger at jeg gjør, og setter meg små mål som er uavhengig av premiering/poeng. Jeg har også blitt flinkere til å ta kontroll i ringen, mye med kroppsspråk og en holdning som ikke er unnskyldende, tilbakeholden og sjenert. Retter opp ryggen og prøver å ose av selvtillit (der har vi en god vei å gå, men jeg har i det minste funnet fram kartet!).\r\n\r\n&nbsp;\r\n\r\nI helga funket det ganske bra å jazze opp meg og Bris litt med å ha en liten pep-talk før vi går inn (husker ikke helt hva jeg sa til henne, men det var noe i retning \»skal vi gjøre noe gøy!!). Hun responderte med å bli ekstra klar for å jobbe, og jeg kjente at jeg virkelig mente at vi skulle inn i ringen å gjøre noe gøy. Trist at sesongen er over, men vi trenger vinteren på oss til å få orden i litt unoter vi har fått i lp-programmet og til å få orden på øvelsene.\r\n\r\n&nbsp;\r\n\r\nJeg har forøvrig hatt stor nytte av disse blogginnleggene, samt boken \»lyckas på tävling\» av Niina Svartberg, i tillegg til masse tips på kurs jeg har gått.